Hva er legemiddel-avhengighet?

Noen legemidler er vanedannende. Det betyr at ved bruk over en viss tid er det fare for å utvikle både kroppslig (fysiologisk) og mental avhengighet til medisinen.

Måten avhengighet oppstår på kan variere fra person til person og fra virkestoff til virkestoff. Ofte dannes en toleranse for virkestoffet (medisinen mister effekt) over tid, i tillegg til en fysisk respons på fravær av medisinen i blodet (abstinens). Abstinens kan arte seg på mange måter. Ofte er abstinensplager til forveksling lik de opprinnelige plagene (f.eks en sterk uro/angst) som gjorde at legen ønsket man skulle forsøke medisinen i første omgang. Det kan også være at forbruket tar en urimelig stor del av hverdagen og pasientens tanker, eller at man føler en uttalt trang til å ta medisinen.

De vanligste vanedannende legemidlene er sterke, smertestillende medisiner kalt opioider (morfin-lignende medisiner), og benzodiazepiner/benzodiazepin-liknende medisiner (typisk angst- og sovemedisiner).

Det er viktig å merke seg at særlig for benzodiazepiner er lavdoseavhengighet svært vanlig. Selv med en lav, uendret dose er det over tid risiko for avhengighet, og dermed abstinensutvikling. Selv om vanedannende legemidler kan gi rusopplevelse, kan legemiddelavhengighet oppstå uten at det er snakk om rusavhengighet. Det handler ikke nødvendigvis om et rusbehov, men svært plagsomme abstinenssymptomer som gjør at pasienten kjenner et enormt behov for å ta medisinen. Legemiddelavhengighet er altså ikke det samme som rusavhengighet.

Eksempler på virkestoff

  • Opioder:
    • Oksykodon (f.eks. OxyNorm og OxyContin)
    • Morfin (f.eks. Dolcontin, Morfin)
    • Fentanyl
    • Buprenorfin
    • Kodein (f.eks. Paralgin forte)
  • Benzodiazepiner
    • Oksazepam (f.eks. Sobril, Alopam)
    • Diazepam (f.eks. Vival, Valium, Stesolid)
    • Klonazepam (f.eks. Rivotril)
  • Benzodiazepin-liknende sovemedisiner (Z-hypnotika)
    • Zopiklon (f.eks. Imovane)
    • Zolpidem (f.eks. Stillnoct)